Fyllingsrekkefølgen

Fyllingsrekkefølgen er begrepet for den planen eller rekkefølgen som brukes når en tannfylling legges. Begrepet brukes særlig i forbindelse med komposittfyllinger, men prinsippene gjelder også for andre restaureringsmaterialer som amalgam og glassionomer. Hensikten er å sikre god bindemekanikk, kontur, funksjon og estetikk ved å kontrollere sekvensen av forberedelser, materialpåføring og herding.

Prinsippet bak fyllingsrekkefølgen er at hvert steg bygger på forutgående arbeid og bidrar til sluttens levetid og funksjon. Riktig sekvens reduserer risiko for marginallekkasje, rester av gap og inkontaktpunkter, og den gir bedre kontroll av occlusal belastning og kontaktpunkter mot nabotanner. Valg av rekkefølge påvirkes av kariesens omfang, tannutforming, materialtype og pasientens bitefunksjon.

En vanlig rekkefølge ved komposittfyllinger inkluderer: fjerning av karies og forurensning, isolasjon av området, oppsett av matriks og/eller former for å oppnå riktig kontakt og kontur, overdragelse av området gjennom etsing av emalje og dentin og påføring av bindemiddel, deretter pålegg av et første tynnt lag med komposit og herding, og deretter oppbygging av fyllingen i flere tynne inkrementer med lysherding mellom hvert lag. Etter at anatomien er dannet, avsluttes med finishing og polishing, og en endelig okklusjonskontroll.

For andre fyllingsmaterialer kan sekvensen være enklere og fokuserte på sementering, baselag eller liner før selve restaureringen. Kliniske forhold og produsentens anvisninger kan påvirke den eksakte rekkefølgen.