Fuktighetsinnhold

Fuktinnhold er andelen vann i et materiale målt som en prosentandel av massen. Det kan uttrykkes på våt basis (masse vann i forhold til total masse) eller på tørr basis (masse vann i forhold til tørr masse). Fuktinnhold påvirker fysiske og kjemiske egenskaper og varierer betydelig mellom materialer og miljøforhold.

Vanligste metoder inkluderer gravimetrisk tørking: prøven tørkes i en ovn til konstant masse for å beregne fuktinnholdet. Dette kalles ofte tørke-metoden. For små mengder eller spesifikke produkter brukes Karl Fischer-titrering. Raske feltmetoder inkluderer infrarød (IR) eller nær-infrarød (NIR) målteknikker, og dielektrisk måling eller dampdiffusjon i industrielle apparater. Prøver utarbeides i samsvar med relevante standarder og tilstrebes å bli målt ved riktig temperatur og varighet for materialet.

Betydning og anvendelser: I næringsmidler påvirker fuktinnhold smak, tekstur og holdbarhet, og for mye eller for lite vann kan fremme forringelse og mikrobiell vekst. I treverk og bygg påvirker fuktinnhold dimensjonale egenskaper, sprekker og holdbarhet. I farmasi og kjemi er riktig fuktinnhold viktig for stabilitet og lagring. I jordbruk påvirker det tilgjengeligheten av vann for planter og prosesser.

Relaterte begreper og standardisering: Fuktinnhold er nært beslektet med vannaktivitet (a_w), som beskriver hvor mye av vannet i et materiale som er biologisk tilgjengelig. Begrepet EMC står for likevektfuktinnhold og brukes når fuktinntaket endrer seg i samsvar med omgivelsesfuktighet og temperatur. Måling av fuktinnhold følger ofte standarder fra internasjonale organisasjoner (for eksempel AOAC og ISO) og tilpasses materialet og anvendelsen.