Forskningseier

Forskningseier er den parten som har eierskap til immaterielle rettigheter og andre resultater som oppstår i et forskningsprosjekt. Dette inkluderer patenterbare oppfinnelser, programvare, databaser og know-how, samt retten til å utnytte og publisere resultatene. Eierforholdet er viktig for hvem som kan lisensiere teknologien, ta patenter eller sette rammer for videre forskning.

Hvem som er forskningseier reguleres i praksis av kontrakter og nasjonal lovgivning. Vanligvis er oppdragsgiver eller arbeidsgiver forskningsseier for arbeid som produseres i arbeidstiden, mens samarbeid mellom flere parter kan gi felles eierskap eller definerte lisensrettigheter etter avtale. I offentlige eller universitetsbaserte forskningsprosjekter eier institusjonen ofte rettigheter til resultater utviklet under arbeid i institusjonens regi eller ved bruk av institusjonens ressurser, med unntak der annet følger av avtale.

Fastsettelse skjer gjennom arbeids- eller prosjektavtaler og institusjonenes immaterialrettspolicyer, i samsvar med gjeldende lover om oppfinnelser og immaterielle rettigheter. Forskeren har ofte plikt til å avdekke oppfinnelser og å overføre eller dele rettighetene med arbeidsgiveren, samtidig som bakgrunnsinformasjon (background IP) kan beholdes av den opprinnelige eieren.

Betydning: Forskningseier påvirker mulighetene til lisensiering, kommersialisering og potensiell inntektsfordeling, samt krav til offentliggjøring og åpen tilgang. Mange institusjoner har egne teknologi- og lisensforvaltere som skal sikre forsvarlig utnyttelse av forskningsresultater og klare vilkår for samarbeid og videre forskning.