Formålbegrensning

Formålbegrensning er et grunnleggende personvernperspektiv som krever at personopplysninger behandles bare for angitte, uttrykte og legitime formål, og ikke viderebehandles på en måte som er uforenlig med disse formålene. Formålene bør fastsettes tydelig når opplysningene samles inn, og dataene bør ikke brukes til formål som ligger utenfor disse rammen.

Hovedprinsippet innebærer blant annet krav om transparens, slik at den registrerte får informasjon om hvilke formål opplysningene samles inn for. Det medfører også prinsippet om dataminimering, slik at bare nødvendige opplysninger samles inn og behandles for det angitte formålet. Videre behandling for nye eller utvidede formål krever ofte ny rettslig basis eller en formålsligning, og ved svært sensitive eller langsiktige formål kan det kreves ytterligere vurderinger og beskyttelsestiltak.

Det finnes unntak for visse typer videre behandling, særlig når formålet er arkivering i offentlig interesse, vitenskapelig forskning eller statistikk. I slike tilfeller kan behandling være tillatt dersom nødvendige sikkerhets- og personverntiltak er på plass, og dersom videre bruk er kompatibel med opprinnelige formål eller skjer under spesifikke rettslige rammer (for eksempel krav til anonyme eller pseudonyme data).

Prinsippet påvirker hvordan dataansvarlige dokumenterer formål, vurderer behovet for samtykke eller annen rettslig grunn, og overvåker at oppbevaringstiden er begrenset i forhold til formålet. Bruk av formålbegrensning bidrar til kontinuitet mellom pågående behandling og de registrertes rettigheter.