personverntiltak

Personverntiltak, ofte omtalt som tiltak for personvernsbeskyttelse, er tiltak og praksiser som har som mål å beskytte personopplysninger mot uautorisert behandling, misbruk og brudd på personvernet. Formålet er å sikre lovlig, rettferdig og åpen behandling av personopplysninger og å ivareta enkeltpersoners rettigheter.

Tiltakene deles ofte i tekniske og organisatoriske tiltak. Teknisk kan det være kryptering av data, autentisering og tilgangskontroll, pseudonymisering, dataminimering, sikker programmering, sårbarhetsstyring og sikker sletting. Organisatoriske tiltak inkluderer tydelige personvernerklæringer, utnevnelse av personvernombud (DPO), konsekvensutredninger for personvern (DPIA), databehandleravtaler, opplæring av ansatte, hendelsesrespons og rutiner for databehandleres sikkerhet, samt databevarings- og slettingsrutiner.

Juridisk rammeverk: I Norge gjelder EU-personvernforordningen (GDPR) gjennom EØS-avtalen, supplert av norsk personalsopplysningslov. Viktige prinsipper inkluderer personvern ved design og som standard, og gjennomføring av DPIA ved risiko- og konsekvensanalyser av høy risiko. Behandlingsansvarlige og databehandlere må ha skriftlige avtaler, og grenseoverskridende overføringer skjer i tråd med relevante garantier eller beslutninger. Datatilsynet er tilsynsmyndighet i Norge, og brudd mellom publikum og datapersoner varsles normalt innen 72 timer.

Implementering og styring: Organisasjoner kartlegger behandlingsaktiviteter og dataflyt, vurderer risiko, gjennomfører DPIA ved nye systemer eller prosesser, innfører passende kontrolltiltak og etablerer hendelsesrespons og varsling ved datainnbrudd. En fungerende styringsmodell inkluderer DPO-rollen ved behov, leverandørstyring og regelmessige vurderinger av sikkerheten.

Eksempler på beste praksis inkluderer sikker utviklingslivssyklus, zero-trust-tilnærming, tilgangsstyring, revisjonsspor og klare oppbevarings- og sletteperioder, samt bruk av anonymisering der det er mulig.