Formatmigrasjon

Formatmigrasjon er en metode innen digital bevaring der innhold flyttes fra ett filformat til et annet med sikte på langvarig tilgjengelighet og kompatibilitet. Hovedmålet er å bevare innholdets lesbarhet og semantiske verdi over tid, ofte samtidig som teknisk funksjonalitet og metadata ivaretas.

Begrunnelsen for formatmigrasjon inkluderer programvare- og maskinvarefornyelse, utdatering av filformater som blir utdaterte eller utilgjengelige, samt krav om langsiktig tilgang og rettslige eller institusjonelle retningslinjer. Migrasjon brukes ofte av biblioteker, arkiver, museer og offentlige organer for å sikre at digitale objekter forblir lesbare uavhengig av skifte i verktøy og operativsystemer.

Tilnærminger og begreper varierer. Migrasjon innebærer å konvertere innholdet til et målformat som er bredt støttet og dokumentert, samtidig som essensiell informasjon som metadata og kontekst bevares. Dette skiller seg fra emulering, som forsøker å gjenskape opprinnelig programvaremiljø, og fra transcoding, som ofte kan medføre informasjonsreduksjon. Valg av målformat avhenger av behovene for tilgang, langsiktighet og kompleksitet i innholdet.

Prosessen inkluderer kartlegging av eksisterende formater, risiko- og påvirkningsanalyse, valg av målformat, generering av migrerte kopier og verifisering av integritet gjennom kryptografiske sjekksummer og prosesslogg. Bevaringsmetadata (for eksempel PREMIS), pakkestrukturer (METS eller BagIt) og dokumentasjon av transformasjonen er viktige komponenter for sporbarhet og provenance.

Utfordringer ved formatmigrasjon omfatter potensiell tap av metadata eller semantikk, endringer i funksjonalitet, codec- eller programavhengighet, kostnader og behovet for kontinuerlig overvåking og ny migrasjon når teknologilandskapet utvikler seg. God praksis inkluderer å beholde originale filer samtidig med migrerte kopier og å dokumentere alle transformasjoner for fremtidig forståelse og reproduksjon.