Folkerett

Folkerett, eller offentlig internasjonal rett, er rettsreglene som regulerer forholdet mellom stater og andre internasjonale rettssubjekter. Den dekker blant annet forpliktelser knyttet til suverenitet, ikke‑innblanding, fredelig tvisteløsning og beskyttelse av menneskerettigheter i internasjonal sammenheng. Folkeretten ligger til grunn for hvordan stater opptrer i forhold til hverandre og til internasjonale organisasjoner.

Hovedkildene er traktater og sedvaneret, supplert av generelle rettsprinsipper, domsavsigelser fra internasjonale domstoler og, i mindre grad, juridisk litteratur og vedtak fra internasjonale organer. Ifølge domstolenes statut, spesielt artikkel 38, utgjør disse kildene det formelle rammeverket for å løse rettsspørsmål på tvers av nasjonale grenser.

Områder innen folkeretten omfatter regler for traktatrett, diplomatisk og konsulær rett, menneskerettigheter, internasjonal humanitærrett, havrett, miljørett, handel og investeringer, samt internasjonal strafferett og reglene som styrer internasjonale organisasjoners virksomhet. Viktige eksempler er Genève-konvensjonene, Wien-konvensjonen om traktatrett og FN‑charteret.

Håndhevelse skjer primært gjennom tvisteløsning ved forhandlinger, mekling og domstoler som ICJ eller regionale domstoler, samt sanksjoner eller andre tiltak besluttet av internasjonale organer, særlig FN‑sikkerhetsrådet. Folkeretten er avhengig av staters vilje til å overholde, og den manglende sentrale håndhevelse innebærer at politiske og diplomatiske mekanismer ofte er avgjørende.

Historisk sett har folkeretten utviklet seg fra Westfalske fred til en global rettsorden som regulerer sikkerhet, konflikt og menneskerettigheter i en stadig mer sammenvevd verden. Den påvirker nasjonale lover gjennom ratifikasjon og implementering og legger rammer for diplomatisk samhandling, handelsregler og internasjonale forpliktelser.