Flåttencefalitt

Flåttencefalitt, eller tick-borne encefalitt (TBE), er en viral infeksjon som rammer sentralnervesystemet. Sykdommen overføres til mennesker gjennom bitt av infiserte flått og skyldes TBE-viruset, et flavavirus. TBE forekommer særlig i visse regioner i Europa og Asia og utgjør en betydelig årsak til betennelse i hjernehinnene og/mellom hjernevev hos enkelte pasienter.

Vektorene er flått av slekten Ixodes; i Europa er den vanligste arten Ixodes ricinus, i Asia Ixodes persulcatus. Flått blir infisert når de tar blodmåltid av små pattedyr eller fugler som bærer viruset. Overføring skjer vanligvis gjennom bitt, og ikke fra person til person. Inkubasjonstiden er vanligvis 7–14 dager, med variasjon på 4–28 dager. Sykdommen følger ofte sesongmessige mønstre knyttet til flåttaktivitet, vanligvis om sommeren.

Klinisk presentasjon er ofte biphasisk. Første fase kjennetegnes av feber, hodepine, malaise og muskelsmerter som varer i noen dager. Etter en kort bedring kan pasienten utvikle nevrologiske symptomer som meningitt eller encefalitt med forvirring, ataksi, tremor eller nedsatt bevissthet. Mange pasienter blir bedre, mens en del får alvorlig sykdom og kan få langvarige nevrologiske følger. Dødeligheten er lav i vestlige land, men kan være høyere i enkelte utbrudd hvor pasientene blir alvorlig rammet.

Diagnose stilles primært ved påvisning av TBE-virusspecifikke antistoffer i serum og/eller cerebrospinalvæske (IgM og IgG). PCR kan påvise viralt RNA i tidlig fase. Behandling er støttebehandling, da det ikke finnes antiviral behandling med dokumentert effekt. Det finnes vaksiner mot TBE som anbefales for personer i endemiske områder og for reisende. Forebygging innebærer flåttforebyggende tiltak som passende klær, bruk av avstøtende midler og rask fjerning av flått. Public health-tiltak inkluderer vaksinasjon og opplysning om risikovurdering.