slekten

Slekten er et av de grunnleggende nivåene i biologisk klassifisering og brukes for å gruppere arter som deler nært slektskap og felles opphav. En slekt består av én eller flere arter, og står mellom familien og arten i det biologiske hierarkiet. Slekten brukes for å organisere mangfoldet av organismer etter slektskapsforbindelser og evolusjonære forhold.

Slektsnavn er latiniserte og brukes som første del av det vitenskapelige binomiale navnet. Slektsnavnet skrives vanligvis med stor bokstav og i kursiv i vitenskapelige tekster. Hver slekt har en typeart (typeart) som fungerer som ankepunkt for navnet. I zoologi reguleres navn av ICZN, mens planter, sopp og alger følger ICN (ICNafp). Reglene omfatter krav til publisering, prioritet og at navnene er unike og ikke må benyttes om andre grupper.

Med utviklingslæren og fylogenetiske studier blir slekter ofte revidert. En monotypisk slekt inneholder bare én art, mens en slekt med flere arter kan deles eller omorganiseres hvis ny kunnskap viser at gruppen ikke er naturlig samlet. Begrepet polyfyletisk brukes om grupper som ikke reflekterer virkelig slektskapsforhold, og kan føre til at de deles opp i flere slekter.

Eksempler inkluderer Homo (menneskearten Homo sapiens), Panthera (slik som Panthera leo og Panthera tigris), Rosa (roser) og Quercus (eik). Slekten gir et praktisk rammeverk for å studere artsopprinnelse, divergens og evolusjon i naturen.