Fjæresonen

Fjæresonen er den delen av kysten som ligger mellom høyvannslinjen og lavvannslinjen. Området blir regelmessig oversvømt ved flo og eksponert ved fjære, og størrelsen og sammensetningen av fjæresonen varierer med tidevannets amplitude, kystens helling og bølgeeksponering. Fjæresonen utgjør viktige habitater langs mange kyststrøk og spiller en sentral rolle for marin biodiversitet og økosystemtjenester.

Fjæresonen deles ofte inn i vertikale soner: høyfjæresonen, mellomfjæresonen og lavfjæresonen. Høyfjæresonen tørker ofte ut mellom flo og huser organismer som tåler tørke og kortvarig vannfravær. Mellomfjæresonen er våtere over lengre perioder og har et rikt samfunn av alger og smådyr. Lavfjæresonen ligger nær lavvannsmerket og er ofte under vann ved større flo, men kan tørke ved lavere vannstand; her finnes ofte flerartsamfunn tilpasset regelmessig vannkontakt.

Typiske organismer i fjæresonen inkluderer alger og tang som dekker steiner, samt muslinger, krabber, snegler og andre smådyr. Tidevannspooler kan også huse unge fisk, krepsdyr, sjøstjerner og sjøanemoner. Den åpne kystdynamikken, næringsgrunnlaget og den mosaikkartede strukturen gjør fjæresonen til et viktig tilholdssted for både primærproduksjon og predator-prey-relasjoner.

Menneskelig bruk inkluderer fiske og rekreasjon, og fjæresonen er sårbar for forurensning, karbon- og klimaendringer samt menneskelig påvirkning. Mange kystområder har vern og forvaltningsprogrammer for å bevare disse økosystemene.