Faseområder

Faseområder er avgrensede regioner i et fasediagram eller fasekart der én bestemt fase er termodynamisk stabil under gitte forhold av temperatur, trykk og/eller kjemisk sammensetning. Hvert faseområde representerer en begrenset tilstand av materialet, og egenskapene i området kan være ganske like innenfor regionen men forskjellig fra andre områder, for eksempel når det gjelder tetthet, entalpi og varmekapasitet.

I kjemi, materialteknikk og geovitenskap brukes fasediagrammer for å kartlegge hvilke faser som eksisterer ved ulike kombinasjoner av forhold. Fasegrenser, som linjene mellom faseområdene, markerer overgangene mellom stabile faser. Ved krysningspunkter mellom flere grenser, oppstår ofte blandede eller spesielt stabile fasetilstander som eutektiske eller peritektiske systemer, avhengig av materialets sammensetning og behandlingshistorikk.

Betydningen av faseområder ligger i deres rolle for prosesser og materialegenskaper. Kunnskap om hvilke faser som er stabile under gitte forhold gjør det mulig å forutse smeltepunkter, krystallisering, herding og andre behandlinger i metallurgi, samt å forstå oppførsel av legeringer og polymerer. I geologi brukes faseområder til å forklare fordeling av mineraler og komponenter under varierende trykk og temperatur i jordskorpen og mantelen.

Se også: fasediagram, faseovergang, binodal, solvus og eutektisk.