Farmakoepidemiologi

Farmakoepidemiologi er studiet av legemidlers bruk, effekt og sikkerhet i befolkningen ved hjelp av epidemiologiske metoder. Hovedmålet er å vurdere nytte og risiko ved legemidler etter at de er kommet i bruk, kartlegge bivirkninger og uønskede hendelser, samt å evaluere real-world effekt hos ulike pasientgrupper og i forskjellige helsevesen.

Metoder og design i farmakoepidemiologi inkludererObservasjonsstudier som kohortstudier, kasus-kontroll-studier, nestet kasus-kontroll, self-controlled case series og case-crossover-design. Analytiske tilnærminger fokuserer på relative risiko, hazard ratio og incidensrater, ofte med metoder for å kontrollere confounding som propensity score, instrumentelle variabler og negative kontroller. Data hentes vanligvis fra store kilder som administrative helsedata, reseptregistre, sykehusregistre og elektroniske pasientjournaler, ofte i kombinasjon.

Anvendelser av farmakoepidemiologi inkluderer evaluering av legemidlers sikkerhet og effekt i post-marketing overvåkning, generering av sikkerhetssignaler, vurdering av konkurrerende eller kumulative nytte i klinisk praksis, og informasjonsgrunnlag for retningslinjer, legemiddeltiltak og helseøkonomiske vurderinger. Forskningen bidrar også til farmakovigilance, legemiddelovervåkning og beslutningstaking i regulatoriske og helsetjenestespesifikke sammenhenger.

Etiske og metodiske utfordringer omfatter bias og confounding, datakvalitet, representativitet og personvern, samt behov for tydelig tolkning av resultatene i lys av våre begrensninger i observasjonsdata.