FNkonvensjoner

FN-konvensjoner er internasjonale traktater som er inngått under De forente nasjoner (FN). De fastsetter rettigheter, plikter og regler som gjelder mellom stater, og i noen tilfeller også mellom stater og individer eller andre aktører. Konvensjonene dekker områder som menneskerettigheter, miljøvern, handel, arbeid og humanitært jus.

De blir til gjennom forhandlinger mellom FN-medlemmer eller under FN-organers ledelse. Når en konvensjon er vedtatt, åpnes den for underskrivelse, og stater kan deretter ratifisere. Konvensjonene trer i kraft etter at et visst antall stater har ratifisert, som varierer fra konvensjon til konvensjon. Mange konvensjoner har også tilleggsprotokoller eller separate protokoller som utdyper forpliktelsene. Reserverasjoner er ofte tillatt innenfor rammer fastsatt i hver konvensjon. For å overvåke etterlevelse opprettes ofte treaty bodies eller komiteer, og enkelte konvensjoner har spesifikke oppfølgingsmekanismer.

Kjente FN-konvensjoner inkluderer United Nations Convention on the Law of the Sea (UNCLOS), som regulerer havrett og kyststaters rettigheter; Convention on the Rights of the Child (CRC), som beskytter barns rettigheter; Convention on the Elimination of All Forms of Discrimination Against Women (CEDAW); International Convention on the Elimination of All Forms of Racial Discrimination (ICERD); og Vienna Convention on the Law of Treaties (1969).

Når land har ratifisert, forplikter de seg til å implementere konvensjonens bestemmelser i nasjonal rett, og de kan bli gjenstand for rapportering og vurdering i relevante fora. FN-konvensjoner utgjør en sentral del av folkeretten og er et viktig verktøy i internasjonalt samarbeid.