Erstatningsberegning

Erstatningsberegning er en juridisk prosess som fastsetter hvor mye erstatning en skadelidt har rett på etter en hendelse som forårsaket tap. I Norge reguleres erstatningsberegning primært av skadeserstatningsloven og relevant rettspraksis, og den gjelder både personskade, tingskade og kontraktsmessig erstatning. Hovedprinsippene er at skadevolder er ansvarlig for tapet som følger av hendelsen, og at det må være en årsakssammenheng mellom skaden og handlingen.

Erstatningen deles vanligvis inn i økonomisk tap og ikke-økonomisk tap. Økonomisk tap omfatter dokumenterbare utgifter som medisinsk behandling, rehabilitering, omsorg, tapt inntekt og økte levekostnader, samt kostnader knyttet til avhjelp og reparasjon av skadegjorde eiendeler. Ikke-økonomisk tap dekker smerte og lidelse, redusert livskvalitet og permanente begrensninger, og vurderes etter gjeldende rettspraksis og regler. Begge typer tap må vanligvis dokumenteres, og beløpene må være tilstrekkelig sannsynlige.

I praksis skjer beregningen gjennom innhenting av dokumentasjon og vurderinger fra medisinske fagpersoner og andre sakkyndige, i tillegg til juridisk vurdering av ansvar og omfang. Fremtidige tap beregnes ofte som forventet størrelse over tid og kan innebære diskontering til nåverdi, samt vurdering av rente og fremtidig inntektsevne. Erstatningsbeløpet fastsettes i forhandlinger mellom partene eller i rettssak, og kan senere endres ved nye avgjørelser eller ved avtale.