Ernæringsintervensjoner

Ernæringsintervensjoner er tiltak rettet mot å forbedre ernæringsstatus og ernæringsrelaterte helseutfall hos individer eller grupper. De kan være direkte ernæringsspesifikke intervensjoner, som påvirker kostinntak, absorpsjon eller metabolismen av næringsstoffer, eller ernæringsmessige tiltak som adresserer underliggende determinanter som matsikkerhet, jordbruk, vann og sanitær (WASH) og helsesystemet. Intervensjonene brukes i ulike settinger, fra folkehelseprogrammer og skoler til kliniske institusjoner og programmer rettet mot gravide og små barn.

Eksempler på ernæringsintervensjoner inkluderer jern- og folsyretilskudd i svangerskapet og vitamin A-tilskudd til små barn; jodisert salt; berikning av matvarer med mikronæringsstoffer (for eksempel jern og folat) og fortifikasjon av stivelsesbaserte matvarer. Kliniske og folkehelseprogrammer kan også omfatte behandling av underernæring med terapeutiske produkter som RUTF (ready-to-use therapeutic food), ammefremmende tiltak og kostholdsveiledning for ulike livsfaser.

Prosessen for ernæringsintervensjoner omfatter behovs- og kontekstvurdering, planlegging, implementering, overvåking og evaluering, ofte i tett samarbeid mellom myndigheter, helsevesen, lokalsamfunn, næringsmiddelindustri og utviklingsorganisasjoner. Utfall vurderes gjennom indikatorer som forekomst av underernæring, anemi, vekst hos barn, fødselsutfall og dødelighet, samtidig som kostnadseffektivitet, bærekraft og kulturell aksept vurderes.

Vurderinger og utfordringer inkluderer kontekstavhengighet, sosial ulikhet, kostnader, bærekraft og potensielle uønskede konsekvenser som kulturmotstand eller feil administrasjon.