Epitelveier

Epitelveier, eller epitelvev, er et av kroppens fire hovedvev og består av tett pakket epitelceller som danner sammenhengende lag som linjer kroppens overflater, hulrom og kjertler. Epitelveier ligger på en basalmembran og har vanligvis liten eller ingen direkte blodforsyning, ernæring skjer gjennom diffundering fra tilstøtende vev.

Klassifisering skjer etter antall cellelag og etter celleform. Etter antall cellelag deles epitelveier inn i enlaget (simple), flerlaget (stratified) og pseudostratifisert (oftest vist som flertallet av celler nårjonsposisjon). Etter celleform deles de inn i plateepitel (squamous), kubisk epitel (cuboidal), sylindrisk/columerisk epitel (columnar) og overgangsepitel (uroepitel). Mange epitelceller er spesialisert med cilier eller mikrovilli og kan inneholde begerceller som produserer slim.

Hovudfunksjonene inkluderer beskyttelse mot mekanisk og kjemisk påvirkning, regulering av transport av stoffer gjennom epitelet (permeabilitet), absorpsjon av næringsstoffer (for eksempel i tarmen), sekresjon (kirtler) og sansefunksjon i spesialiserte områder som huden og sanseorganene. Noen epitelier er også tilpasset for bevegelse av slim og partikler ved hjelp av cilier.

Eksempler på steder: hudens epidermis består av flerlaget plateepitel; tynntarmens epitel er enlaget sylindrisk med mikrovilli; luftveiene har pseudostratifisert ciliert kolonneepitel med begerceller; urinveiene har overgangsepitel som kan utvide seg.

Utvikling og fornyelse: epitelveier stammer fra alle tre germlag, med varierende turnover. Basale celler fungerer ofte som stamceller som gir ny epitelceller; regenerasjon er vanligvis rask hos mange epiteler.

Klinisk betydning: skade eller forstyrrelser i epitelveier kan svekke barrierer og øke infeksjonsrisiko. Epitelceller kan ha krigs for malignitet og gi opphav til carcinomer, som basalcellekarsinom, plateepitelkarsinom, eller sykdommer som påvirker epitelbarrieren som inflammatoriske tilstander og cøliaki.