sanseorganene

Sanseorganene er de anatomiske strukturene som oppfatter ytre og indre stimuli og omdanner dem til nerveimpulser som hjernen kan tolke. De fungerer som inngangen til sanseopplevelsen og gir informasjon om omgivelsene, kroppens tilstand og interne prosesser. Sanseorganene består av spesialiserte reseptorceller og tilhørende vev som viderefører signalene gjennom sensoriske nerver til relevante områder i sentralnervesystemet.

De fem tradisjonelle sansene er syn, hørsel, lukt, smak og berøring. Synsorganet er øyet, som inneholder fotoreseptorer i netthinnen (staver og tapper) som reagerer på lys. Hørsel og balanse styres av øret; hårceller i cochlea og vestibuleapparatet omdanner mekaniske stimuli fra lydbølger og bevegelse til nerveimpulser. Luktesansen formidles av lukteløse reseptorceller i nesens lukteteppel, som reagerer på kjemiske stoffer i luften. Smaksansen drives av smaksløker på tungen og i munnhulen, som reagerer på kjemiske komponenter i mat og drikke. Berøring oppstår via ulike mekanoreseptorer i huden og dypere vev, som også registrerer temperatur og smerte.

Funksjonen involverer transduksjon: sanseceller konverterer stimuli til elektriske signaler som sendes via spesialiserte nerver (for eksempel synsnerven, vestibulocochlear nerven, n. olfactorius, ansikts- og glossopharyngeus-nerver, samt trigeminus) til hjernen, hvor persepsjon finner sted. I tillegg til de fem klassiske sansene finnes propriosepsjon (kroppsstilling og bevegelse) og interoceptive sanser som oppfatter indre tilstander, og disse bidrar til kroppens helhetlige opplevelse.