Emballasjetrykk

Emballasjetrykk er trykking på emballasjematerialer som kartong, papir, plastfilmer, metallfolie og laminater. Formålet er å fremme merkevare, formidle produktinformasjon og beskytte innholdet gjennom dekor og tekst. Effektiv emballasjetrykk krever tilpassede trykkprosesser for ulike underlag og passende etterbehandlinger.

De vanligste trykkprosessene i emballasjetrykk er flexografi, gravurtrykk (gravørtrykk), offset og digitalt trykk. Flexografi er dominerende i fleksible emballasjer og høye volumer, og bruker hurtigtørkende blekk som kan påføres ulike underlag. Gravurtrykk gir høy oppløsning og fargedybde, ofte brukt for esker og premiumprodukter. Offset brukes i enkelte applikasjoner, særlig på papirbaserte emballasjer. Digitalt trykk er ideelt for korte løp og personlige uttrykk. Silketrykk brukes til spesialeffekter eller spesifikke områder.

Blekktypene inkluderer vannbaserte, løsemiddelbaserte og UV-herdende blekk. Valg av blekk avhenger av underlag og krav til matkontakt og resirkulerbarhet. For matemballasje må blekk og prosesser oppfylle relevante forskrifter og migrasjonsgrenser. Etterbehandling som laminering, lakk eller matt/glanset belegg forbedrer barriereegenskaper, beskyttelse og utseende. Spesialeffekter som foliering, prægning og relief brukes for å fremheve design.

Kvalitet og bærekraft: Forhåndstrykk (prepress), fargehåndtering, trykkontroll og kvalitetskontroll er sentralt for jevn fargegjengivelse og lesbarhet. Miljø- og sirkularitetsmål påvirker valg av blekk, laminasjon og emballasjematerialer. Økende fokus på bærekraft innebærer redusert VOC-innhold, bruk av resirkulerbare og komposterbare emballasjematerialer, og trykkprosesser som letter resirkulering. Regulatoriske krav er nasjonale og internasjonale, spesielt for næringsmiddelkontakt og merking.