laminasjon

Lammasjon, eller laminasjon, er prosessen med å sette sammen to eller flere lag (laminaer) til et enkelt kompositmateriale. Lagene kan være av samme materiale eller av forskjellige materialer, og målet er å oppnå forbedrede egenskaper som styrke, stivhet, kjemisk motstand eller barriereevne. Bindingen mellom lagene kan være mekanisk, adhesiv eller en kombinasjon av varme og trykk.

Det finnes flere måter å laminerer på. Adhesiv laminerasjon bruker lim mellom lagene og kan kreve varme eller trykk for å herde. Termisk laminerasjon bruker varme og ofte trykk for å flette lagene sammen, noen ganger sammen med en laminasjonsfilm. Mekanisk laminerasjon skjer gjennom press, interlocking eller fasetter uten bruk av lim, og kald laminerasjon skjer ved romtemperatur med trykk. I tre- og gjennomflettede materialer er ofte varme- og trykkprosesser sentrale, mens plast- og papirbaserte laminater ofte kombinerer film, papir og adhesive lag.

Materialer og anvendelser dekker et bredt spekter. Trebaserte laminer som kryssfiner og finérlaminer gir styrke og fleksibilitet i møbler og bygg. Plastlaminerte produkter og emballasjefilmer gir barrierer mot fukt og gass. Metall- og keramiske laminer gir kombinert korrosjonsmotstand og styrke. Glasslaminat brukes som sikkerhetsglass, mens elektroniske laminerte substrater benyttes i PCB og transformatorer. I geologi beskriver laminerte sedimentære bergarter tynne, parallelle lag som reflekterer deposisjonelle forhold.

Fordeler med laminasjon inkluderer økt styrke, stivhet, slitestyrke og bedre barriereegenskaper. Ulemper kan være risiko for delaminering, høyere kostnader og utfordringer knyttet til resirkulering og avfallshåndtering.