Eksepsjoner

Eksepsjoner er mekanismer i programmering som representerer avvik fra den normale flyten når feil eller uventede forhold oppstår. En eksepsjon oppstår når en operasjon ikke kan gjennomføres som forventet, for eksempel ved tilgang til en manglende fil, ugyldig inndata eller nettverksfeil. Eksepsjoner gjør feilhåndtering adskilt fra den vanlige logikken og gir en strukturert måte å reagere på feiltilstander på.

En eksepsjon kastes når feil oppdages og kan fanges av kode som er ment å håndtere slike situasjoner, slik at programmet kan reagere på en kontrollert måte. Hvis ingen deler av programmet fanger den, avsluttes kjøringen ofte med en feilmelding og en stack trace som viser hvor feilen oppstod. Dette gjør feilsøking og diagnostikk mulig.

I ulike språk finnes ulike mønstre. Java skiller mellom sjekkede (checked) og uskjekkede (unchecked) eksepsjoner; sjekkede eksepsjoner må deklareres i signaturen og må enten fanges eller erklæres av kallende metoder. I Python, JavaScript og de fleste andre språk er de fleste eksepsjoner unchecked, og eksplisitt erklæring er ikke påkrevd. Egendefinerte unntakstyper brukes ofte for å representere applikasjonsspesifikke feil.

Beste praksis inkluderer å definere meningsfulle egendefinerte unntakstyper, å kaste eksepsjoner kun for forhold som virkelig trenger å avbryte normal flyt, å fange spesifikke unntak i stedet for generelle, å gi kontekst i feilmeldinger og å bevare opprinnelig årsak ved å inkludere den som årsak i det nye unntaket. Bruk ressurshåndtering og endelige blokker for å frigjøre ressurser, og dokumenter hvilke eksepsjoner som kan kastes av en gitt operasjon.