Dødsboet

Dødsboet er den samlede formuen og gjelden som tilhørte en avdød ved dødsfallet og som går inn i en skifteprosess. I dødsboet inngår fast eiendom, bankinnskudd, løsøre, krav mot andre og forpliktelser som gjeld og skatt. Hensikten med dødsboet er å få en oversikt over boets eiendeler og gjeld, gjøre opp forpliktelsene og deretter fordele restformuen mellom arvingene etter testament eller den lovbestemte arveretten.

Behandlingen av dødsboet kalles skifte. En bobestyrer kan oppnevnes av arvingene eller av skifteretten for å forvalte boet og sørge for at krav blir oppfylt. Skifteprosessen følger skifteloven og skjer ofte i samarbeid med Skifteretten. Først gjøres en åpning av boet med et oversiktsbilde av eiendeler og forpliktelser, deretter betales gjeld og avgifter.

Etter at gjeld og forpliktelser er gjort opp, fordeles restformuen mellom arvingene i samsvar med testament hvis ett finnes, ellers etter arveretten. Dersom det foreligger særskilte bestemmelser, for eksempel ved ektefellers eller barns pliktdeler eller legater, tas disse med i beregningen. Skifteretten har også tilsyn med eventuelle konflikter og krav fra kreditorer.

Det kan oppstå spørsmål om verdsettelse av eiendeler, skattespørsmål og spørsmål om ansvaret for gjeld. Dødsboet og skifteprosessen varierer noe mellom praksis og land, men i Norge er dødsboet en standard betegnelse for boets eiendeler og forpliktelser i denne prosessen.