skifteloven

Skifteloven, lov om skifte, er en norsk lov som regulerer oppgjøret av en avdøds bo og fordelingen av boets eiendeler mellom arvinger og andre berettigede. Loven gjelder både ved dødsfall der det er et vilkårlig testament og ved arvegang etter lovens regler. Formålet er å sikre en rettmessig og ordnet behandling av boet, inkludert betaling av gjeld og oppgjør mellom arvinger.

Prosessen etter skifte følger et fastlagt forløp. Skiftet administreres ofte av en bobestyrer eller en arving som overtar ansvaret, og foregår under tilsyn av skifterett, en særskilt avdeling av tingretten i distriktene. Loven fastsetter krav til boopptelling, vurdering av eiendeler og gjeld, innkreving av krav fra kreditorer, og tidsfrister for oppgjøret. Til slutt blir boet fordelt i samsvar med arveretten eller testamentet, og eventuelle realiseringer av eiendom og andre midler skjer i henhold til regler i skifteloven.

Skifteloven fungerer i nært samspill med arveloven, som fastsetter hvem som arver og i hvilken størrelse, mens skifteloven beskriver den operative prosessen for å gjøre disse rettighetene håndfaste. Den inneholder også bestemmelser som beskytter berørte parter, som ektefeller, samboere og mindreårige arvinger, og regulerer forhold som kreditorers krav og gjeldssaldo i boet.

Loven har blitt endret og tilpasset flere ganger for å møte utviklingen i familie- og arveretten. Den administreres via skifterettene og relevante rettslige organer, og den er sentral for advokater, kommunale etater og privatpersoner som behandler dødsbo.