Dokumentfalsk

Dokumentfalsk er handlingen å lage, endre eller bruke dokumenter som gir et feilaktig inntrykk av virkeligheten, med det formål å bedra andre eller oppnå fordeler. Det kan omfatte helt falske dokumenter eller dokumenter der opplysninger er endret eller forfalsket, samt bruk av falske signaturer eller stempler.

Vanlige former inkluderer falske identitetsdokumenter (pass, nasjonalt ID-kort), utdannings- eller sertifikatdokumenter, ansettelses- eller finansdokumenter, kontrakter og offisielle stempler eller segl. Falskneri deles ofte i to hovedkategorier: helt falske dokumenter og dokumenter der eksisterende innhold er endret.

Juridisk sett er dokumentfalsk vanligvis kriminalisert som forfalskning eller falskneri. Straffene varierer mellom jurisdiksjoner og avhenger av skadens omfang, intensjon og hvilke dokumenter som er berørt; bøter og fengselsstraff er vanlige konsekvenser. I mange land fører dokumentfalsk til tilleggssaker som bedrageri, dokumentforfalskning i forbindelse med andre lovbrudd eller innreise- og sikkerhetsbrudd.

Forebygging og deteksjon skjer gjennom en kombinasjon av dokumentkontroller, tekniske autentiseringsmetoder (som sikkerhetselementer, kvitterings- og databassjekker) og opplæring av personale. Myndigheter og institusjoner samarbeider for å avsløre misbruk og stoppe videre spredning av falske dokumenter.

Historisk sett har dokumentfalsk vært et problem i alle samfunn, men moderne forfalskning utnytter digitale og logistiske muligheter i større skala. Forebygging og rettslige rammer fortsetter å utvikle seg i takt med ny teknologi.