Datareplikering

Datareplikering refererer til prosessen med å kopiere og synkronisere data mellom ulike lagringssteder eller systemer for å sikre tilgjengelighet, redundans og konsistens.

Mekanismene omfatter sanntids- eller near-real-time replisering, ofte ved å overføre endringer gjennom transaksjonsloggbasert streaming eller gjennom periodiske kopier (snapshots). Noen løsninger bruker endringsdataregistrering (CDC) for å fange og overføre pågående endringer. Replikering kan være enten synkron (endringer bekreftes samtidig på alle noder) eller asynkron (endringer bekreftes senere, noe som kan føre til midlertidige divergensene).

Topologier inkluderer en-til-en replikering mellom primær og sekundær node, multi-master hvor flere noder kan skrive og synkroniseres mellom seg, samt kaskade- eller kjedet replikering der data flyter gjennom mellomliggende noder før den når målnode. Valg av topologi påvirker konsistensnivå, feiltoleranse og ytelse.

Konsistens og latens er sentrale vurderinger. Sterk konsistens gir umiddelbar enhet i alle kopier, men kan øke ventetiden og krevende kapasitet. Eventuell konsistens er vanlig i geografisk distribuerte miljøer der tilgjengelighet og ytelse prioriteres høyere enn helt umiddelbar samsvar.

Bruksområder inkluderer katastrofegjenoppretting, avlastning av lesebelastning, geodistribuerte applikasjoner og sanntidsanalyse av produksjonsdata. Utfordringer inkluderer nettverkslatens, konfliktløsning i multi-master-scenarier, økte kostnader for båndbredde og lagring, samt krav til sikkerhet og samsvar.

Sikkerhet og styring omfatter kryptering i transitt og i hvile, tilgangskontroll, revisjon og dokumentasjon av endringer for å opprettholde integritet og samsvar. Overvåkning og regelmessig testing av konsistens og failover er viktige driftsrutiner.