lesebelastning

Lesebelastning er den mentale innsatsen som kreves for å lese og forstå en tekst. Begrepet dekker både den språklige kompleksiteten i innholdet og den visuelle og strukturelle presentasjonen av teksten. Høy lesebelastning kan redusere lesehastighet og forståelse, mens lav lesebelastning gjør det lettere å skaffe seg mening og kunnskap.

Flere faktorer påvirker lesebelastningen. Språklig vanskelighetsgrad, ordforråd, setningslengde og syntaks påvirker hvor krevende teksten er å dekode og tolke. Informasjonsdensitet og abstracthet spiller også inn. Den visuelle presentasjonen har stor betydning: linjelengde, skriftstørrelse, linjeavstand, avsnittstetthet, kontrast og leseformat (papir eller skjerm) kan enten redusere eller øke belastningen. Lesekontekst, som leserens mål, motivasjon og ferdigheter, samt distraksjoner i omgivelsene, bidrar også til den totale belastningen.

Målinger av lesebelastning kan inkludere lesehastighet, forståelsesresultater og selvrapportert anstrengelsesnivå. Innen forskning brukes ofte øye-bevegelser og pupilldiameter som indikatorer på kognitiv belastning, og verktøy som subjektive body-orienterte vurderinger. I praksis brukes disse innsiktene i utdanning, publisering og digital design for å gjøre tekster mer tilgjengelige.

Anvendelser og tiltak omfatter forenkling av språk, kortere setninger, tydelig struktur, bruk av mellomtitler, punktlister, korrigert linjelengde for skjermer og tilgjengelige skrifttyper. Universell utforming og dyslektiv-vennlige typer fontvalg kan redusere lesebelastningen for utsatte grupper og forbedre leseforståelse bredt.