DNAamplifikasjon

DNAamplifikasjon er prosesser som øker mengden av spesifikt DNA i en prøve. Ved å generere mange kopier av et gitt DNA-segment blir det lettere å påvise, analysere eller sekvensere genetisk materiale som ellers finnes i svært små mengder. Amplifikasjon er en sentral teknikk i biologi, brukt i klinikk, forskning og rettsmedisin.

Den mest utbredte metoden er polymerasekjedereaksjon, PCR, som kopierer spesifikke DNA-områder gjennom sykluser av å åpne den ingebrytede tråden, feste korte startpunkter og forlenge dem ved hjelp av en DNA-polymerase. Det finnes også isothermal amplifikasjonsmetoder som LAMP og Rolling Circle Amplification, som forsterker DNA ved konstant temperatur uten behov for termisk syklisering. Flere teknikker tar sikte på å forsterke hele genomet (for eksempel multiple displacement amplification) eller å fremstille mange kopier av små DNA-fragmenter for videre analyse.

DNAamplifikasjon fungerer generelt ved at en polymerase kopierer en malstreng ved hjelp av korte korte startsekvenser (primere) som binder komplementære områder. Gjentatte sykluser gir eksponensiell vekst i antall kopier, noe som gjør at små prøver blir relevante for deteksjon, kvantifisering eller sekvensering.

Anvendelser omfatter diagnostikk av infeksjonssykdommer, genetisk testing, forensisk analyse, rettsmedisinske undersøkelser, arkeologi og evolusjonsforskning, samt forberedelse av prøver til sekvensering og forskning. Begrensninger inkluderer risiko for kontaminasjon, amplifikasjonsbias og feil i avlesning, samt behov for kontroller og sikkerhets- og kvalitetsstandarder.