CASEverktøy

CASE-verktøy (CASE stands for Computer-Aided Software Engineering) er programvare som støtter datastøttet programvareutvikling ved å automatisere og organisere aktiviteter i utviklingsprosjekter. Verktøyene dekker ofte hele livssyklusen, fra kravinnsamling og design til implementering, testing og vedlikehold. Inndelingen i upper CASE (U-CASE), lower CASE (L-CASE) og integrated CASE (I-CASE) beskriver fokuset og omfanget: U-CASE tar ofte overordnet arkitektur og prosessstøtte, L-CASE fokuserer på generering og detaljer i design og kode, mens I-CASE søker å integrere disse funksjonene i en felles arbeidsflate.

Vanlige funksjoner inkluderer grafisk modellering (for eksempel UML, ER-diagrammer eller BPMN), kravstyring og sporbarhet mellom krav, design og tester, kodegenerering eller synkronisering mellom modell og kildekode, teststøtte og dokumentasjonsgenerering, samt prosjektstyring og versjonskontroll.

Historisk sett blomstret CASE-verktøy i 1980- og 1990-tallet som et rammeverk for å strukturere programvareutvikling. Med framveksten av UML og moderne ALM- og DevOps‑tilnærminger har mange CASE-verktøy blitt en del av bredere verktøypakker med integrasjon til IDEer, kildekode-repositorier og automatiserte byggprosesser. ALM står for Application Lifecycle Management. Verktøyene brukes i alt fra programvare til komplekse systemer og i behovskritiske bransjer.

Vanlige eksempler på CASE-verktøy inkluderer Sparx Systems Enterprise Architect, Visual Paradigm, IBM Rational Rose og MagicDraw (noe avhengig av versjon, med senere integrasjoner og viderutvikling). Det finnes også åpen kildekodealternativer som ArgoUML. Brukere omfatter systemarkitekter, kravanalytikere, utviklere og prosjektledere som ønsker sporbarhet, dokumentasjon og samarbeid i et felles modellbasert uttrykk.

Fordeler med CASE-verktøy inkluderer forbedret dokumentasjon, bedre sporbarhet mellom krav, design og tester, kodegenerering og modellbasert kommunikasjon mellom interessenter. Ulemper kan være kostnad, kompleksitet, læringskurve og utfordringer med integrasjon og migrering mellom verktøy og eksisterende miljøer. I moderne praksis brukes CASE-funksjonalitet ofte som del av større ALM-suiter eller kombinert med lette verktøy og IDE-integrasjoner for å støtte agile prosesser.