Blomsterfarge

Blomsterfarge, eller flower color, refererer til fargen på et blomsters kronblader og er en sentral egenskap i botanikk, hagebruk og floristik. Fargen oppfattes av menneskelige øyne som et resultat av pigmenter i bladets vev og av hvordan lys reflekteres fra blomsten. Blomsterfarge påvirker blant annet pollinering, avl og estetiske valg i hagebruk og dekor.

Pigmentene som gir blomsterfarge, omfatter hovedsakelig anthocyaniner (som gir røde, lilla og blå nyanser), karotenoider (gule og oransje nyanser) og i enkelte planter også betalainer. Hvor blått, rødt eller gult en blomsterfarge blir, kan påvirkes av pH i vevet, kovariasjoner med andre pigmenter, samt metallioner og co-pigmentering. Miljøfaktorer som lys, temperatur og jordkjemi kan endre fargemetningen og intensiteten. Et kjent eksempel er hortensiaens fargedynamikk: jordens surhetsgrad og tilgjengelighet av aluminium kan endre fargen mellom blått og rosa.

Genetikk setter begrensningene for hvilke farger som er mulige i en planteart eller kultivar, mens miljøforholdene kan modulere uttrykket. Mange blomster endrer nyanse med alderen eller etter innhøsting, og noen viser mønstre eller doble fargenyanser gjennom pigmentdistribusjon i kronbladene.

Innen hortikultur og floristik brukes blomsterfarge som et viktig kriterium i avlsprogrammer, markedsføring og design. Fargen beskrives ofte med standardterm og, i profesjonell sammenheng, ved hjelp av fargekoding eller fargekart. Fargevalget henger sammen med andre egenskaper som duft, størrelse og blomstringstid, og kulturelle assosiasjoner til farger varierer mellom regioner og seremonier.