Pigmentene

Pigmentene er faste, uoppløselige partikler som brukes for å gi farge til materialer ved å absorbere, reflektere eller spre lys. De skiller seg fra fargestoffer ved at de ikke løses opp i mediet, men forblir som partikler i bindemidler i maling, plast, trykk og kosmetikk.

Klassifisering: Uorganiske pigmenter er ofte mineralbaserte og inkluderer jernoksider (rød, gul), titanoksid (hvitt), kromoksider (grønt) og andre oksider. Organiske pigmenter er karbonbaserte og ofte syntetiske, som phthalocyaniner (blått og grønt), quinacridone og andre fargerike forbindelser. Det finnes også naturlige pigmenter fra jord og mineraler, historisk brukt i malerier og tekstiler.

Egenskaper: Dekkevne og skjuleevne varierer med partikkelstørrelse og dispersjon. Lystfasthet, varmebestandighet og kjemikalie-resistens er sentrale krav for industrielle pigmenter. Partikkelstørrelse og form påvirker spredning og fargeegenskaper i ulike medier, og pigmentene må ofte dispergeres grundig i bindemiddel ved maling og plast.

Produksjon og anvendelse: Pigmenter fremstilles gjennom kontrollert kjemisk syntese eller utvinning av mineraler, ofte etterfulgt av finfordeling og behandling for å oppnå ønsket størrelse og tekstur. De brukes i lakker, malinger, plast, trykkfarger og kosmetikk. Fargekoder og indeks (Color Index, CI) brukes globalt for å beskrive pigmenter.

Helse, miljø og regelverk: Enkelte pigmenter inneholder tungmetaller (for eksempel kadmium- eller blybaserte pigmenter) og er under streng regulering i mange regioner. Det legges vekt på sikkerhet, energi- og ressurseffektivitet i produksjon og avfallshåndtering, samt bærekraft i utviklingen av nye pigmenter.

Se også: Liste over vanlige pigmenter og fargestoffer.