ressurseffektivitet

Ressurseffektivitet er evnen til å oppnå ønsket økonomisk verdi med minst mulig forbruk av naturressurser og miljøbelastning. Begrepet fokuserer på å få mer ut av det man bruker, og på å avkobling økonomisk vekst fra økt ressursbruk og miljøpåvirkning. Det innebærer ofte å se hele verdikjeden, fra råvareuttak til sluttbruk og avfallshåndtering.

Prinsippene inkluderer material- og energibevaring, reduksjon av avfall, og design for lengre levetid, reparasjon og gjenbruk. Gjennom sirkulær økonomi og produkt-tjeneste-systemer legges vekt på å holde ressurser i bruk lengst mulig, minimere sekundære ressursstrømmer og fremme innovasjon i materialer og forretningsmodeller.

Verktøy og tilnærminger som ofte brukes i ressurseffektivitet, er livssyklusanalyse (LCA), ressursregnskap og effektivitetsvurderinger. Dematerialisering og reduksjon av material- og energiforbruk i produksjon og varelinjer er sentrale temaer, sammen med vurdering av vannforbruk og arealbruk.

Nøkkelmål og indikatorer inkluderer ressursproduktivitet (forholdet mellom økonomisk output og ressursbruk), materialintensitet (materiellforbruk per enhet BNP), energitett og vannproduktivitet. Målinger hjelper med å overvåke utvikling, sammenligne sektorer og styre politiske tiltak.

Anvendelsesområder omfatter industri, bygg, transport og tjenestesektor. Politikk og reguleringer kan omfatte standarder, insentiver, produsentansvar og støtte til forskning og innovasjon. Fordeler inkluderer reduserte kostnader og miljøavtrykk samt økt motstandsdyktighet, mens utfordringer inkluderer datatilgjengelighet, rebounceffekter og behov for samordning på tvers av sektorer.