Biosikkerhet

Biosikkerhet er de tiltak og prosedyrer som skal hindre utilsiktet frigjøring av biologiske agenser, beskytte arbeidstakere mot eksponering og hindre at biologiske midler misbrukes. Den omfatter både forebyggende organisatoriske tiltak og fysiske kontroller i arbeidsmiljøer der biologisk materiale håndteres.

Omfanget inkluderer helsevesenet, forskningslaboratorier, produksjon av legemidler og vaksiner, landbruk og bioteknologi. Nøkkelkomponenter er risikovurdering, tekniske kontroller som ventilasjon og lukkede systemer, administrative tiltak, opplæring, bruk av personlig verneutstyr, og sikker avfallshåndtering samt dekontaminering.

Det etableres ofte biosikkerhetsnivåer fra BSL-1 til BSL-4 for å beskrive nødvendige tiltak basert på hvor farlig et agent er og hvordan det overføres. BSL-1 gjelder vanligvis ikke-patogene organismer, BSL-2 for moderate risiko, BSL-3 for organismer med høy risiko for inhalativ smitte, og BSL-4 for de mest dødelige agenser uten tilgjengelig behandling.

Styring og samsvar skjer gjennom nasjonale og internasjonale retningslinjer fra WHO, CDC og andre helse- og sikkerhetsorganisasjoner, samt nasjonale myndigheter og forskningsinstitusjoners krav. Dette innebærer regulering, tilsyn, akreditering av fasiliteter, og vekt på sikkerhetskultur og kontinuerlig trening. Rapportering av hendelser og vaksinasjonsprogrammer er også viktige elementer.

Formålet med biosikkerhet er å beskytte helse og samfunn samtidig som vitenskapelig fremdrift kan skje på en ansvarlig måte. Dobbeltbrukaspekter krever særlig bevissthet og etisk vurdering for å forhindre misbruk uten å hemme reell forskning og innovasjon.

---