Bekkenbunnsmusklene

Bekkenbunnsmusklene er en gruppe muskler og tilhørende bindevev som danner bunnen av bekkenet. De strekker seg fra skambenet foran til halebenet bak, og danner et elastisk gulv som støtter de indre bekkenorganene. Gjennom evnen til å trekke seg sammen og slappe av bidrar de til kontroll av urin- og avføringsåpninger, stabilitet i kjernen og til fødsel og seksuell funksjon.

Anatomi og innervasjon: Den dype delen består av levator ani-muskulaturen, inkludert m. pubococcygeus, m. iliococcygeus og m. puborectalis, samt m. coccygeus. Sammen med ytre urin- og analsfinkter danner de et tett lukkende lag. Nerveforsyningen kommer primært fra n. pudendus (S2–S4).

Funksjoner: De støtter blære, livmor eller prostata og endetarm, opprettholder kontinenthet og spiller en rolle i fysiologiske hendelser som hoste, latter og fysiske belastninger. Under graviditet og fødsel tilpasser musklene seg og hjelper ved ekspulsjon av fosteret.

Tilstander og diagnose: Svekkelse eller nedsatt koordinasjon kan føre til prolaps, stress- eller urge-inkontinens, eller kronisk bekkenbunnssmert. Diagnosen stilles ved klinisk undersøkelse, ofte i kombinasjon med bilde- eller funksjonstester som ultralyd av bekkenbunnen eller anorektal manometri.

Behandling og forebygging: Øvelser for bekkenbunnen, spesielt Kegels, kombinert med veiledet fysioterapi og eventuelt biofeedback eller elektrisk stimulering, kan forbedre styrke og kontroll. Livsstilsendringer, behandling av obstipasjon og vektkontroll anbefales. Ved alvorlige prolaps eller inkontinens vurderes pessar eller kirurgiske alternativer som slynger eller rekonstruktiv bekkenbunnsoperasjon.