Bakgrunnsmedium

Bakgrunnsmedium er et begrep som brukes i fysikk og ingeniørfag for å beskrive det mediet som omgir et område av interesse og som fungerer som referanse for egenskaper som tetthet, elektrisk permittivitet og bølgehastighet. Begrepet skiller mellom bakgrunnsmedium og eventuelle inhomogeniteter eller innslag som gir avvik fra bakgrunnsverdiene.

I bølgeproblemer utgjør bakgrunnsmedium grunnlaget i ligningene som styrer utbredelsen av bølger, mens lokale avvik representerer forstyrrelser eller innslag som må kartlegges. Ofte er bakgrunnsmedium kjent eller antatt kjent, og variasjoner blir behandlet som perturbasjoner i modellen.

Anvendelsesområder inkluderer geofysikk, medisinsk bildediagnostikk, akustikk og elektromagnetisk design. I geofysikk brukes en bakgrunnsmodell av jordas undergrunn for å tolke seismiske data; i medisinsk ultralyd er vevet ofte definert som bakgrunn, mens patologiske endringer utgjør avvik. Innen elektromagnetikk og optikk fungerer bakgrunnsmedium som referanse for beregninger av Green-funksjoner og bølgespredning i komplekse medier.

Kunnskap om bakgrunnsmedium er viktig fordi feil antagelser kan introdusere artefakter og påvirke tolkning og videre modellering. Begrepet finner man i både teoretiske og anvendte sammenhenger innenfor sine respektive disipliner, ofte som et kjent eller antatt homogent miljø.