Atmosfæredata

Atmosfæredata refererer til målinger og observasjoner som beskriver og karakteriserer tilstanden i jordens atmosfære. Dette inkluderer fysisk og kjemisk tilstand, som temperatur, trykk, relativ fuktighet, vind, skydannelse og aerosoler, samt konsentrasjoner av drivhusgasser og andre sporstoffer. Dataene dekker høyder fra jordoverflaten til de øvre deler av atmosfæren og brukes i værvarsling, klimaforskning og miljøovervåking.

Typer av atmosfæredata omfatter meteorologiske variabler (temperatur, trykk, relativ fuktighet, vindhastighet og retning), vertikale profiler, skydannelse og målinger av aerosoler og gasser (som CO2, CH4, O3, NO2), samt strålingsegenskaper og energibalanseparametere. Avanserte målinger inkluderer radarbilder, lidar- og radiosonde-data samt in situ målinger fra instrumenterte observasjonsplattformer.

Kilder og plattformer inkluderer nasjonale værstasjoner, skip og fly, samt jordbaserte og luftbårne instrumenter, satellitter fra romfartsorganisasjoner og forskningsprogrammer. Felles nettverk og internasjonale programmer (for eksempel WMO, EUMETSAT, ESA og NASA) koordinerer standardisering, kvalitetssikring og datautveksling.

Behandling og deling av atmosfæredata innebærer standardiserte formater (NetCDF, GRIB eller HDF5), metadata og konvensjoner som CF og WMO-kjerneinformasjon, samt prosesser som datakvalitetskontroll, kalibrering og dataassimilasjon i globale modeller og analyser. Data oppbevares i åpne eller adgangsbegrensede arkiver og gjøres ofte tilgjengelig for forskning og operasjonell bruk.

Bruksområder inkluderer værvarsling, klimamodellering, luftkvalitetsstyring, meteorologi for luftfart og miljøovervåking. Utfordringer inkluderer dekning av data, interoperabilitet mellom formater, bias og homogenitet i lange tidsserier, samt behov for å sikre nøyaktighet og rettidig tilgang til data.