Arkivverdi

Arkivverdi, eller arkivets verdi, er et begrep innen arkivvitenskap som beskriver hvor nyttige eller betydningsfulle registre, dokumenter eller samlinger er for å dokumentere virksomhet, bevare institusjonens hukommelse og legge grunnlag for forskning og offentlig dokumentasjon. Verdien brukes i vurderinger av hvilke opplysninger som bør bevares permanent, hvilke som kan kasseres og hvilke som bør bevares for mellom- eller kort sikt.

Verdien deles ofte inn i evidensiell verdi, informasjonsverdi, institusjonell verdi og kulturell eller forskningsverdi. Evidensiell verdi er knyttet til bevis for transaksjoner og beslutninger, informasjonsverdi til innhold og kunnskap, institusjonell verdi til organisasjonens historie og reguleringer, og kulturell eller forskningsverdi til historisk betydning og nytte for forskning. Faktorer som påvirker arkivverdi inkluderer opphav og originalrekkefølge, autentisitet, fullstendighet, kontekst og tilgjengelighet av metadata.

Arkivvurdering, eller utvelgelsen av arkivmateriale, er kjernen i prosessen. Arkivarer vurderer materialet opp mot kriterier for evidens, verdi og risiko for tap. De bestemmer hvor lenge materiale skal bevares, hvilke som skal bevares permanent og hvilke som kan kasseres etter en tidsbestemt periode. Dette kan innebære å etablere retensjonsskjemaer, beslutte digitalisering og bevaringsstrategier.

Effekten er at arkivverdi styrer ressursbruk, bevaringsprioriteter og tilgangsordninger. En tydelig vurdering av arkivverdi bidrar til å opprettholde institusjonens hukommelse, sikre ansvarlighet og gjøre materiale tilgjengelig for forskning og offentlig innsyn. Verdien kan endre seg over tid etter endrede forskningsbehov, rettslige rammer eller organisatoriske krav.

Se også: arkivvitenskap, bevaringsprinsipper, retensjon og offentlig dokumentasjon.