Arkivloven

Arkivloven er den norske lovteksten som regulerer forvaltningen, bevaringen og tilgjengeligheten av offentlige arkiver. Loven har som formål å sikre åpenhet og ansvarlighet i offentlig virksomhet samt å sikre at arkiver blir ordnet, bevart og tilgjengelige for ettertiden. Den fastsetter hvilke institusjoner som omfattes og hvilke plikter de har i forhold til arkivskapning og arkivforvaltning.

Loven gjelder statlige og kommunale organer og andre offentlige virksomheter som behandler offentlige arkiver. Den sier at virksomheter skal ha tilstrekkelige systemer og rutiner for journalføring og arkivdanning, slik at arkiver blir ordnet og søkbare.

Hovedinnholdet omfatter krav til journalføring og arkivdannelse, til oppbevaring og bevaring av arkivmateriale i rett form, samt regler for kassasjon og avhending etter fastsatte bevaringsperioder. Loven stiller krav om arkivplan og egnet arkivsystem og legger vekt på at opplysninger skal være autentiske og pålitelige. Den regulerer også tilgang til arkivene og står i balanse med taushetsplikt, personvern og andre restriksjoner. Tilgang til offentlige arkiver er i utgangspunktet alminnelig, men kan begrenses etter nødvendig lovgivning.

Riksarkivaren leder arkivmyndigheten i Arkivverket og gir veiledning, tilsyn og nødvendige faglige krav. Arkivverket yter støtte til kommuner og andre offentlige organer, og skal sikre at arkivregistrering og bevaring skjer i tråd med loven. Overtredelse kan føre til pålegg, administrative sanksjoner eller andre konsekvenser.

Loven har nyere endringer for å møte digitalisering og langsiktig bevaring av elektroniske arkiver. Den står i sammenheng med offentlighetsloven og personvernlovgivningen, og tilrettelegger for digitalt arkiv og informasjonsstyring i offentlig sektor.