Arbeidskrav

Arbeidskrav er vilkår, forutsetninger og forpliktelser knyttet til å utføre arbeid eller motta ytelse knyttet til arbeid. Begrepet brukes i flere sammenhenger, og innholdet varierer mellom sektor og land.

I arbeidslivet beskriver arbeidskrav de kvalifikasjoner, ferdigheter, erfaring og fysiske eller kognitive evner som kreves for å gjøre en jobb. Kravene kan komme til uttrykk i stillingsannonser, arbeidsbeskrivelser og i avtaler eller i kollektive avtaler. Kravene vurderes ofte ved ansettelse og kan også justeres over tid gjennom kompetanseutvikling og tilbakemelding fra ledelsen for å sikre at arbeidstakeren kan utføre oppgavene sikkert og effektivt.

I sosial- og arbeidsmarkedspolitikk brukes arbeidskrav for å oppmuntre til aktivitet og styring av ytelser. Dette innebærer ofte krav om aktiv jobbsøkingsinnsats, aksept av egnet arbeid eller deltakelse i tiltak. Kravene varierer mellom land og kan være regulert av lovgivning og praksis i offentlige ytelser.

Når en person ikke oppfyller et krav på grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelse, tas det ofte høyde for tilrettelegging og individuelle vurderinger. Tilrettelegging kan innebære justering av oppgaver, reduserte eller midlertidige krav, eller andre tiltak som gjør det mulig å arbeide. I arbeidssituasjoner brukes ofte arbeidsevnevurdering og tilretteleggingsplaner i samsvar med lovgivning og avtaler.

Kritikk og utfordringer: Arbeidskrav kan oppleves som stigmatiserende eller urimelige for personer med nedsatt funksjonsevne eller helseutfordringer. Det er viktig å balansere behovet for insentiver til arbeid med hensynet til arbeidstakeres helse og sikkerhet.

Se også: arbeidsmiljø, tilrettelegging, kompetansekrav, og ytelser knyttet til arbeid.