Applikasjonsnivåkall

Applikasjonsnivåkall er en betegnelse i programvarearkitektur som beskriver et kall fra én del av en applikasjon til en annen på applikasjonsnivå. Slike kall forekommer ofte mellom grafiske komponenter, logikklag, eller mellom tjenester i en mikrotjenestearkitektur. Applikasjonsnivåkall står i kontrast til systemkall, som er kallelser til operativsystemet, og til direkte databasekall som går mot lagringsmotoren. I praksis omfatter applikasjonsnivåkall både internt kall mellom moduler i samme prosess og kall over nettverk mellom separate tjenester eller mikrotjenester.

Kallene kan være synkrone eller asynkrone. Vanlige protokoller og mekanismer inkluderer REST/HTTP, gRPC, andre RPC-teknologier, meldingskøer og hendelsesbasert kommunikasjon. På grunn av avstand mellom tjenestene kan latency, feilrater og nettverksproblemer påvirke ytelsen betydelig, og derfor er mønstre som timeouts, retrier, idempotens og backoff vanlige. Sikring er sentralt, med autentisering, autorisering, TLS-kryptering og sirkulerende tokens. Observabilitet, inkludert distribuert tracing og logging, er også viktig for å diagnostisere problemer i et system av applikasjonsnivåkall.

Typiske bruksområder inkluderer service-to-service-kommunikasjon i mikrotjenestearkitekturer, integrasjon mellom modulære komponenter i en monolitisk applikasjon, og kommunisering mellom ulike applikasjonslag (for eksempel frontend til backend, eller backend til eksterne tjenesteleverandører). Knytningen mellom tjenester skjer ofte via API-gateway eller service discovery for å støtte skalerbarhet og pålitelighet.

Se også: systemkall, databaselayer, applikasjonsarkitektur, interservicekommunikasjon.