Antikorrupsjon

Antikorrupsjon refererer til politikk, lover og institusjoner som har som mål å forebygge og bekjempe korrupsjon i offentlig og privat sektor. Hovedformålet er å fremme åpenhet, ansvarlighet og rettferdighet, og å styrke tilliten til offentlige institusjoner og markedet.

Viktig praksis inkluderer transparens i budsjetter og offentlige prosesser, regler for interessekonflikter og gaver, uavhengige tilsyns- og granskningsorganer, samt beskyttelse av varslere. Offentlige anskaffelser er et sentralt område, ofte fulgt av ekstern revisjon og effektive sanksjoner ved regelbrudd.

Internasjonale rammeverk spiller en viktig rolle. FN-konvensjonen mot korrupsjon (UNCAC) og OECDs regelverk mot bestikkelser i internasjonal virksomhet utgjør viktige referansepunkter. Gjennom slike rammer fremmes krav til åpenhet, ansvar og internasjonalt samarbeid om etterforskning og utligning av midler.

Nasjonale tilnærminger inkluderer ofte en antikorrupsjonsstrategi eller handlingsplan, uavhengige antikorrupsjonsbyråer, domstols- og parlamentært tilsyn, samt registre for eiendeler og inntekter. Effektiv bekjempelse krever politisk vilje, ressurser, og koordinering mellom offentlige myndigheter, næringslivet og sivilsamfunnet.

Utfordringer inkluderer varierende institusjonell kapasitet, grensekryssende korrupsjon og hvitvasking, samt politisk press som kan hindre etterforskning. Digitalisering gir muligheter for bedre kontroll og åpenhet, men også nye risikoer. Framgang må måles gjennom uavhengige evalueringer og åpen rapportering.