sivilsamfunnet

Sivilsamfunnet er den delen av samfunnslivet som består av organisasjoner og fellesskap som arbeider frivillig og som ikke er en del av staten eller primært drevet av markedet. Dette inkluderer frivillige organisasjoner, interesse- og fagforeninger, ideelle stiftelser, religiøse og kulturelle organisasjoner, samt brukergrupper og borgergrupper. Medlemmene deltar frivillig, og organisasjonene er som regel selvstyrte og ikke-kommersielle.

Sivilsamfunnet fungerer som en arena for deltakelse, samarbeid og kontroll av makt. Organisasjonene bidrar med tjenesteyting, politisk påvirkning, offentlige debatter og kombinasjoner av disse. Gjennom nettverk og frivillig arbeid bidrar sivilsamfunnet til sosial kapital, kompetansebygging og solidaritet, samtidig som det tilbyr alternative perspektiver og vokterroller i forhold til myndigheter og markeder.

Forholdet mellom sivilsamfunnet, staten og markedet varierer mellom land og kontekster. I velferdsstatlige systemer kan frivillige aktører levere eller supplere offentlige tjenester, delta i rådgivning og beslutningsprosesser, og bidra til politiske reformer. Finansieringen skjer ofte gjennom en blanding av medlemskap, donasjoner, offentlige tilskudd og fond, med krav til åpenhet, ansvarlighet og demokratisk kontroll.

Historisk har sivilsamfunnet utviklet seg som en viktig del av demokratiske styresett basert på ytrings- og organisasjonsfrihet. I Norge og andre liberale demokratier har rettigheter som fri forenings- og forsamlingsfrihet lagt grunnlag for et mangfoldig og deltakende sivilsamfunn.

Utfordringer inkluderer finansieringsusikkerhet, politisering, behov for inkluderende praksis, og risiko for fragmentering eller påvirkning utenlandske aktører. Likevel forblir sivilsamfunnet en sentral mekanisme for deltakelse, kontroll av makt og forbedret offentlig tjenesteyting.