Aldurssamsetning

Aldurssamsetning, eller aldersstruktur, beskriver hvordan en befolkning er fordelt på ulike aldersgrupper ved et gitt tidspunkt. Den gir et bilde av forholdet mellom yngre, arbeidende og eldre befolkning, og den påvirker samfunnet på områder som helse, utdanning og arbeidsmarked.

Et sentralt verktøy er befolkningspyramiden, som viser kjønn og alder i separate søyler. Vanlige mål inkluderer medianalder, andeler i 0–14 år, 15–24 år og 65 år og eldre. Avhengighetsforholdet måler hvor stor andel av befolkningen som ikke er i yrkesaktiv alder i forhold til de som er det.

Data for alderssamsetning kommer fra folketellinger og nasjonale registre, og framskrivninger baseres på fruktbarhet, dødelighet og migrasjon. Metodene kan være tverrsnittsanalyser ved ett tidspunkt eller kohortbaserte framskrivninger.

Betydningen av aldersstruktur ligger i policy og planlegging: behov for skoler og utdanningsressurser, helsetjenester og omsorg, pensjonssystemer, samt arbeidsstyrke og infrastruktur tilpasset aldersprofilen.

Verdensregioner varierer betydelig: mange høyinntektsland opplever en aldrende befolkning med høy medianalder og høy andel eldre, mens mange lavinntektsland har en yngre befolkning. Migrasjon og livsløpstrender påvirker også alderssammensetningen. Aldurssammensetning er dermed en sentral del av demografisk analyse og planlegging.