Avhengighetsforholdet

Avhengighetsforholdet beskriver hvordan ord i en setning er knyttet sammen i en syntaktisk struktur. I et avhengighetsbasert syn er setningen et tre der hvert ord (bortsett fra hovedordet) er koblet til et annet ord som det avhenger av. Hovedordet (head) bestemmer ordets syntaktiske funksjon, mens de avhengige ordene gir tilleggsinformasjon og betydning.

Avhengighetsforholdet danner dermed et hierarki hvor ord henger sammen som et tre: hovedordet styrer relasjonen til hver av sine avhengige ord. Vanlige avhengigheter i norsk grammatikk inkluderer subjekt og direkte objekt, samt ulike modifikatorer som bestemmerord, adjektiver og adverbialer.

Eksempel: Jeg spiser eplet. Her er 'spiser' hovedordet; 'jeg' avhenger av 'spiser' som subjekt, og 'eplet' avhenger av 'spiser' som direkte objekt. En mer kompleks setning som 'Den lille gutten maler bildet' viser hvordan determiners og adjektiver knytter seg til hovedordet i nominalfrasen, mens verbet styrer objektet.

Fremstilling og bruk: Avhengighetsforhold er sentralt i lingvistikken for å beskrive setningsstruktur og i språkteknologi, for eksempel i syntaktisk parsing og maskinoversettelse. Forskning bruker rammeverk som Universal Dependencies for å annotere og sammenligne avhengighetsrelasjoner på tvers av språk.