kohortbaserte

Kohortbaserte studier er en type epidemiologisk studiedesign der en kohort — en gruppe individer som deler en viss egenskap eller eksponering — følges over tid for å observere forekomsten av utfall. Hovedideen er at eksponeringen inntreffer før utfall, noe som gir tid til å vurdere årsakssammenhenger. Studiene kan være prospektive, der data samles fremover i tid, eller retrospektive, der historiske data brukes.

Design og gjennomføring: Kohortstudier følger grupper som er eksponert og ikke eksponert for en faktor av interesse. Observasjonene kan vare i mange år, og studien kan inkludere flere utfall. Noen kohortstudier er ambisjonsbaserte eller ambidirke i tidsperspektivet, der både eksponering og utfall kartlegges i ulike tidsrammer. Data innhentes ofte fra kliniske registre, spørreskjemaer og helsedata.

Data og analyse: Kohortstudier måler incidens for å estimere forholdet mellom eksponering og utfall. Vanlige mål er relativ risiko (risk ratio) og fareforhold (hazard ratio) ved overlevelsesanalyse som Cox-regresjon. Justering for konfundering og multivariat modellering er vanlig for å bedre isolere effekten av eksponeringen.

Styrker og begrensninger: Kohortbaserte studier gir god temporalisering og mulighet til å studere flere utfall og eksponeringer. De er nyttige for å undersøke årsakssammenhenger, men kan være kostbare og tidkrevende, og studier påvirkes av tap av deltagere og confounding, særlig ved lang oppfølging. De gir ofte høyere grad av variasjon og generaliserbarhet enn mer grunne studiedesign.