Albuminnivå

Albuminnivå refererer til konsentrasjonen av albumin i blodserumet. Albumin er det mest dominerende proteinet i plasma og produseres hovedsakelig i leveren. Proteinet har flere viktige funksjoner, blant annet å opprettholde kolloidosmotisk (oncotisk) trykk som holder væske i blodårene, og å fungere som bærer for en rekke stoffer som hormoner, fettsyrer, bilirubin og mange medisiner. Albumin bidrar også til transport og buffring av avfallsstoffer og andre løselige forbindelser.

Måling av albuminnivå skjer vanligvis som en del av standard blodprøvesett, og resultatene rapporteres som serumalbumin i gram per liter (g/L) eller gram per desiliter (g/dL). Normale referanseområder varierer mellom laboratorier, men ligger ofte omkring 35–50 g/L (3,5–5,0 g/dL) hos voksne. Verdier påvirkes av hydrering, alder og analytisk metode, og kan suppleres med forholdet albumin/globulin for ytterligere vurdering.

Klinisk betydning: Lavt albuminnivå (hypoalbuminemi) er vanlig ved mange tilstander og kan være forbundet med hevelse, ascites og redusert prognose ved kroniske sykdommer. Årsaker inkluderer nedsatt leverfunksjon (cirrhose, hepatitt), nyresvikt med proteinuri (nefrotisk syndrom), underernæring eller malabsorpsjon, akutt eller kronisk infeksjon/inflammasjon, og proteinlosing enteropati. Høyt albuminnivå (hyperalbuminemi) er sjeldent og til å være assosiert med dehydrering eller laboratorieartefakter; det indikerer vanligvis ikke en primær sykdom.

Behandling innebærer å adressere underliggende årsaker og sikre tilstrekkelig ernæring. Albuminnivå påvirker også farmakokinetikken til visse legemidler som er proteinbundet, og kan ha betydning for dosering ved hypoalbuminemi.