ADMEprocessen

ADME-prosessene beskriver hvordan et legemiddel tas opp, fordeles i kroppen, metaboliseres og elimineres. Samspillet mellom absorpsjon, distribusjon, metabolisme og eliminasjon avgjør hvor mye av dosen som når blodet, hvordan legemidlet fordeler seg i vev og hvor raskt det fjernes. Dette er en grunnleggende del av farmakokinetikk og legemiddelutvikling.

Absorpsjon er opptak av legemidlet til blodbanen, ofte gjennom fordøyelsessystemet ved oral bruk, eller direkte ved intravenøs administrasjon. Faktorer som løselighet, lipidløselighet, molekylstørrelse, ionisering og første-pass-metabolisme påvirker hastighet og total mengde som absorberes.

Distribusjon beskriver legemidlets fordeling mellom blod og vev. Viktige faktorer er blodstrøm, binding til plasmaproteiner og evne til å krysse cellemembraner. Distribusjonsvolumet varierer; et stort volum betyr ofte lav plasma-konsentrasjon men høy vevskonsentrasjon.

Metabolisme skjer primært i leveren og omformer legemidler til mer polare forbindelser som lettere skilles ut. Dette inkluderer fase I-reaksjoner (oksidasjon, reduksjon, hydrolyse) og fase II-reaksjoner (konjugasjon). Enzymer som CYP450 er sentrale. Metabolitter kan være like aktive, mindre aktive eller toksiske.

Eliminasjon skjer hovedsakelig via nyrene og lever-/galleveiene. Nyrene eliminerer mange legemidler gjennom filtrering og tubulær sekresjon; leveren skilles ut med galle til tarmen. Eliminasjon bestemmer halveringstid og varighet; enterohepatiske resirkulasjoner kan forlenge virkningen.

ADME-data er avgjørende i legemiddelutvikling og regulatoriske vurderinger for å predikere dosering, effekt og sikkerhet, og for å vurdere interaksjoner og variabilitet mellom individer og i sykdom.