Ønsketenkning

Ønsketenkning er en kognitiv prosess der håp eller personlige ønsker påvirker vurderinger og tolkninger mer enn objektiv evidens. Begrepet brukes om tro, forventninger eller oppfatninger som i praksis er basert på hva man håper skal være sant, heller enn på data, sannsynlighet eller risiko. Det kan finnes i hverdagslige vurderinger, personlig beslutningstaking og faglige analyser.

Mekanismene bak ønsker at det som fremstår som fakta ofte blir formet av motivasjonen til å oppnå et bestemt utfall. Dette henger sammen med motivert resonnering, bekreftelsesbias og optimistisk bias, som gjør at man legger vekt på informasjon som bekrefter ønsket resultat og undervurderer motstridende data. Følelser, kognitiv enkelhet og behovet for å opprettholde håp i pressede situasjoner kan også bidra.

Konsekvenser kan være tydelige i beslutninger hvor risiko overvurderes eller underses; man kan undervurdere negative konsekvenser eller overvurdere sannsynligheten for positive utfall. Begrepet er nært knyttet til selvoppfyllende profetier, der forventninger påvirker atferd på en måte som faktisk bidrar til å gjøre forventningen mer sannsynlig å inntreffe.

Mottiltak inkluderer systematisk vurdering av evidens, eksplisitte sannsynlighetsberegninger, og bevisst bruk av alle relevante data, samt refleksjon over personlige motivasjoner i beslutningsprosesser. Ønsketenkning kan være adaptive i visse situasjoner ved å opprettholde håp, men i kritiske beslutninger er det viktig å skille mellom forventninger og rasjonell evaluering.