selvoppfyllende

Selvoppfyllende er et begrep som beskriver hvordan en forventning om et bestemt utfall i seg selv kan bidra til at dette utfall oppstår. Begrepet fokuserer på samspillet mellom tanker, språk og handlinger i sosiale prosesser, der forventningen former atferden til enkeltpersoner og grupper, noe som igjen kan bekrefte den opprinnelige antakelsen.

Opprinnelse og anvendelse

Begrepet ble popularisert av sosiologen Robert K. Merton på midten av 1900-tallet, særlig i hans artikkel The Self-Fulfilling Prophecy. Det brukes i dag på områder som utdanning, ledelse, økonomi, helsevesen og kriminalitetsforskning for å forklare hvordan forventninger og omdømme kan forme faktiske utfall.

Mekanisme og eksempler

Kjernen i mekanismen er at forventninger påvirker hvordan mennesker opptrer, hvilke valg de tar og hvordan institusjoner reagerer. For eksempel kan læreres forventninger til elevers evner påvirke undervisning og elevens innsats, noe som igjen kan føre til bedre eller dårligere skoleprestasjoner. I økonomien kan rykter om en banks svakhet føre til økte uttak og faktisk likviditetsmangel. Selv i små hverdagslige situasjoner kan språk og labelisering bidra til at bestemte utfall blir mer sannsynlige.

Betydning og kritikk

Selvoppfyllende prosesser viser hvor viktig forventninger og merkevarer er i sosiale systemer, og hvorfor tiltak som endrer oppfatning og kommunikasjon kan påvirke resultater. Kritikere påpeker at begrepet ikke forklarer alle utfall og at kontekst, maktforhold og strukturelle faktorer spiller avgjørende roller; ikke alle spådommer blir selvoppfyllende.