økosystemteori

Økosystemteori er en tilnærming innen økologi som studerer økosystemer som integrerte enheter bestående av levende organismer og deres abiotiske miljø, og de prosesser som binder dem sammen. En kjerne i økosystemteorien er at energi flyter gjennom et system i én vei fra produsenter via konsumenter til nedbrytere, og at næringsstoffer sirkuleres mellom biotiske og abiotiske komponenter. Økosystemer ses som åpne systemer som utveksler energi og materiale med omgivelsene og som viser emergente egenskaper og kompleks dynamikk som ikke kan forklares ut fra delene hver for seg.

Hovedbegreper inkluderer avgrensning av systemet, struktur (produsenter, konsumenter, nedbrytere), trofiske nivåer, primærproduksjon, respirasjon og næringssykler. Dynamiske prosesser som suksesjon, forstyrrelser og tilpasninger gir opphav til ulike tilstander og til begreper som resiliens og sårbarhet, avhengig av kontekst og miljøforhold. Teorien legger vekt på mangfold, interaksjoner og feedback-sløyfer som regulerer produktivitet, stabilitet og funksjon.

Historisk oppsto begrepet økosystem av Arthur Tansley i 1935, og økosystemteorien har siden utviklet seg gjennom økologiske underdisipliner og systemtenkning. I moderne bruk er den tett knyttet til bevaringsbiologi, naturforvaltning og studier av økosystemtjenester og bærekraft i menneskelige samfunn. Diskusjoner i feltet tar også opp grensesnitt mellom systemer, skala og menneskelig påvirkning i socio-økologiske systemer.