årstidene

Årstidene er de fire periodene vår, sommer, høst og vinter som preger klimatiske mønstre og dagslys gjennom året. De oppstår hovedsakelig fordi Jorden har en akse som står til omtrent 23,5 grader i forhold til Solens bane rundt solen, noe som gir varierende solinnstråling og dermed ulike temperaturer og lysforhold i løpet av året.

Det finnes to vanlige måter å definere årstidene på: astronomiske og meteorologiske. Astronomiske årstider kobler start og slutt til solens posisjon: vårjevndøgn og vintersolverv markerer starten på vår og vinter, mens sommersolverv markerer starten på sommer og høstjevndøgn markerer starten på høst. Meteorologiske årstider deles i faste måneder: vår (mars–mai), sommer (juni–august), høst (september–november) og vinter (desember–februar).

Daglys og temperatur varierer med breddegrad. I nordlige breddegrader har sommeren lange, lyse dager og vinteren korte dager. I tropiske områder er årsakene til årstidene ofte knyttet til regn- og tørkeperioder i stedet for store temperaturendringer, og dermed er årstidene mindre tydelige og ikke alltid deles inn i fire klare sesonger.

Årstidene påvirker jordbruk, natur og menneskelig atferd, fra vekstforhold i planter til klær, arkitektur og kulturelle aktiviteter. Klimaendringer kan endre tidspunkt og intensitet av årstidsmønstre, noe som gir tilpasningsutfordringer i ulike regioner.