årsakssamband

Et årsakssamband er en sammenheng mellom to variabler der en endring i den ene fører til en endring i den andre. Det betegner en kausal kobling, og skiller seg fra ren korrelasjon, som bare viser at variablene varierer samtidig uten nødvendigvis at den ene forårsaker den andre.

Å etablere årsakssammenheng er utfordrende fordi korrelasjon kan stamme fra tilfeldighet, confounding eller omvendt årsak. Ofte må årsaken komme før effekten, og det må finnes en plausibel mekanisme. Funn må være konsistente og relativt uavhengige av studie-design og kontroller for alternative forklaringer. I medisin og samfunnsvitenskap brukes ulike kriterier for å vurdere kausalitet.

Metoder inkluderer eksperimenter, særlig randomiserte kontrollerte forsøk, og observasjonsdesign som kohortstudier og tverrsnittstudier. Når eksperimentell kontroll ikke er mulig, brukes metoder som instrumentvariabler, difference-in-differences og tidsserieanalyser. Kausale diagrammer (for eksempel Directed Acyclic Graphs, DAGs) hjelper til å identifisere confounding og avbøye feilkilder.

Begrensninger inkluderer confounding, bias og omvendt årsak, samt målefeil og seleksjon. Et klassisk eksempel er røyking og lungekreft, hvor mange studier samlet gir sterk støtte for en årsakssammenheng, selv om bevisvurderinger krever varierte design og kontroll av feilkilder.

Anvendelsesområder er medisin, folkehelse, økonomi og samfunnsvitenskap, miljøforskning og teknologi. Forståelse av årsakssamband er viktig for politikk, klinisk praksis og beslutninger. Forskning søker å avklare hvilke forhold som er nødvendige og/eller tilstrekkelige for en effekt og å beskrive mekanismer.